For det var ikke slik at jeg satte meg ned for å skrive dikt eller mine betraktninger fordi jeg hadde bestemt meg for det. Det var mer på den måten at det hele kom over meg som at mange tanker dukket opp i hodet mitt, uansett tid og sted, og jeg bare måtte skrive det ned. Det var for eksempel noen netter hvor jeg våknet om natten, og kunne skrive flere sider. - En merkelig greie.

Nå har jeg en diktafon som jeg bruker å snakke inn på, når det renner over av tanker i hodet mitt. Tror den der hjernen min er aktiv som fa..

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe dikt. Det har vært andre saker, som å skrive bok og artikler for forskjellige nettsider som jeg har vært opptatt med. Man får bare vente og se om det kommer noe mer.

Det ble til slutt så mange sider med dikt at det hele måtte deles opp.
Det er mange sider (13 pr.19 mai 2005), så det er bare å klikke deg videre på linkene nederst på alle sidene.

Presiserer at innholdet ikke er med tanke på noen spesielle, men er en del av mine tanker omkring de diverse emner.

God fornøyelse,
Med alltid vennlig hilsen
Julian

 

Hun.
Det Totale Med Hele Hennes Kropp Er Som Skapt For Meg.
Hun Er Like Sta Og Har Samme Pågangsmot Som Meg.
Hun Er Like Positiv Som Meg.
Hun Koser Som Meg.
Hun Er Helt Lik Erotisk Sett.
Hennes Vakre, Mørke Hår Glinser I Lyset.
Duften Fra Hennes Mørke Hud Gjør Meg Svimmel.
Hennes Uutgrunnelige, Dype Øyner Ser På Meg Og Smiler Lekende Og Varmt.
Smilet Hennes Varmer Meg Langt Inn I Hjerteroten.
Ahhhhhhhhhhh!
Hvor Jeg Elsker Deg !
Klokken 21.43
210103

Du var min ene sanne kjærlighet hele tiden.
På min vei gikk jeg uten å vite om din eksistens.
Blod, tunge tårer falt ned på jord.
Jord som ble svart.
Uten farger famlet jeg i blinde.
På let.
Utrygg.
Så liten.
Så redd.
Med deg kom fargene tilbake.
Lys og varme.
Ømhet og nærhet.
Du ga meg tilbake lys i mine øyne.
Se, de skinner av glede.
Du fikk meg til å tro igjen.
Takk ..
Klokken 22.55
210103
Hva skjer når en lever et tomt liv uten kjærlighet, og en føler at livet egentlig ikke er verdt å leve lenger.
Men så en vakker dag kommer det et menneske inn i livet ditt og du bare kjenner at gnisten er kommet tilbake,
du har lyst å skrike av glede over livet igjen. Troen på at livet er verdt å leve igjen kommer tilbake, og alt på grunn av dette ene menneske som som sier; jeg elsker deg.

Sperret i en glassflaske ser jeg ut.
Jeg ser alt like klart.
Glasset knuser ikke!
Jeg kommer ikke ut!!
Skriker inni meg!!!!!
Dere der ute hører meg ikke..
Lengsel etter å bli hørt forsvinner ej……..
Klokken 00.10
220103
Desverre er det mange mennesker som er alene i hodet sitt. Som ikke har funnet en likesinnet en. Det er en deprimerende fase hvor en føler at en ikke har en eneste person å snakke med om de innerste ting som en har i hjertet sitt. 

Dine øyne er granskende, men likevel åpne.
Du ser andre mennesker.
Folk blir utrygge.
Skremmendes for noen.
Imøtekommende for andre.
Du har lengsel og håp.
Men tviler likevel.
Du er god.
Som et barn :)
Du kaller meg for vennen din:)
Takk.
Jeg trenger det.
Takk, du min venn i Oslo.
220103
Mange mennesker er dypere i sin tankevirksomhet enn andre. Synker en dypt nok står en i fare for å ikke komme opp igjen. Dypere mennesker kan for noen virke skremmendes, og dermed skygger en banen for disse dype mennesker. Noe som gjør det dithen at de dype blir bare enda mer ensom og står i fare for å falle enda  dypere enn nødvendig er. Dette er skrevet til en som var som meg, og som likevel ville ha meg som en venn. Diktet kunne også ha handlet om svik, ettersom at personen diktet ble skrevet til ikke opprettholdt vennskapet, men ble forledet av løgn og bedrag, og ikke minst så det.

Er du redd?
Du har en mur rundt deg.
Jeg kommer ikke rundt.
Ei heller over.
Du er hard!
Ugjennombrytelig du er!
Kjørt deg fast i feilt spor.
Tøff utenpå, men liten inni.
Hva er det som har såret deg?
Hvem har skuffet deg?
Rekker ut en hånd.
Du famler, usikkert.
Jeg får holde deg i hånden.
Før du tar den tilbake ..
220103
Opplever en nok vonde ting i livet sitt vil en før eller siden bygge opp en usynlig mur rundt seg. En mur bygget for å beskytte seg for følelser som kan såre en. De fleste mennesker har i en eller annen form en mur som er ulik i grad av ugjentrengelighet.
Enkelte mennesker har desverre opplevd for mye smerte og svik til at de tør å stole på en ny en igjen. Det gjør fremdeles for vondt det som ligger i fortiden og ergo så er det en del ting en må ordne først, før en går i gang med nye prosjekter.

Alene.
Hodet eksploderer i tanker.
For mange tanker.
Viktige ting.
Uviktige ting.
Ingen å snakke med.
Ensom farer jeg rundt.
Savner.
Lengter.
Ønsker.
Håper.
Å finne en.
220103
Igjen, følelsen av å være alene i sine tanker og syn, og hvor den eller dem en er med ikke er i stand til å sette seg inn i deg og forstå rett og slett.

Jeg har en kniv i mitt hjerte.
Den er skarp.
Og spiss.
Den vrir seg rundt og rører rundt.
Det er vondt.
Men ikke som før.
Det er så vondt at det ikke gjør vondt.
Får det ikke til.
Å skrike.
Hadde vært godt…
230103
I noen faser av livet er det ingenting som er slik en vil at det skal være. En er misfornøyd med tingenes tilstand, og en har det rett og slett helt jævlig med seg selv.

Jeg skriiiiiiiiiiiiiiiiiiiker
Av smeeeeeeeeeeeeeeeeerte
Inni meg………
240103
Som i diktet over her, der en har lyst å bare få det ut, men fordi en må ta hensyn til dem en har i livet sitt kan en rett og slett bare ikke skrike ut. Mange mennesker går rundt og brenner inne med mange ting som gnager og gnager og aldri kommer ut. Årsaken til mye stress, høyt blodtrykk og hjerteinfarkt kanskje.. 

Neste Side # Livet 2 #.

| 1 |  | 2 |  | 3 |  | 4 |  | 5 |  | 6 |  

| 7 |  | 8 |  | 9 |  | 10 |  | 11 |  | 12 | |13|