Et ”lite” nyttårsønske for 2010 – 301209

av Julian Ravn Iversen-Rockhard den 30. desember 2009 kl. 23:42

Hun kan spørre meg om jeg virkelig synes at hun er vakker?

Og så sitter jeg der, og vet faktisk ikke hva jeg skal svare. Med ett så har man en følelse av å være helt tom på en måte. Man leter og leter, men det finnes ikke noen ord som jeg vet om, som kan brukes til å forklare hva jeg føler for henne.

Så merker jeg at hjernen min prøver å flytte på seg, til andre målestokker som tilhører denne verdenen, som tilhører denne jordkloden vi bor på.

Men, herregud, ”intet fjell er høyt nok”, ”intet hav er dypt nok”...

Ord kan berike, men noen ganger føles ord som om de er helt ubrukelige, som når hun spør meg om jeg synes hun er vakker?

Det er da jeg forstår at noen ganger så kan vi mennesker føle så sterkt for et annet menneske at det er faktisk ikke mulig å ”bevise” denne følelsen godt nok, sterkt nok, bra nok, så vedkommende som spør kan få et fullverdig svar tilbake.

Så prøver man videre å tenke uendelighet, universet, men selv det er ikke godt nok for å beskrive hva man føler. For i det man føler så finner man også en lengsel man også bærer i seg. En lengsel som gjør vondt, et håp som strekker seg så langt inn i sjelen at noen ganger så foretrekker man å ikke ha vedkommende i livet sitt fordi denne personen ikke kan være der for deg når du som mest trenger det.

Faen!

Jeg står her naken, avkledd for uten ord, ingenting jeg verken gjør eller kan sier kan forklare. Jeg kjenner at jeg nesten blir sint, i hvert fall frustrert der jeg har kun et ønske, og det er å spikre det fast i hjertet hennes, svaret mitt, følelsen jeg bærer i meg, kun for henne!

Jeg vil, jeg trenger at hun vet akkurat det samme som jeg vet, akkurat det som jeg føler.

Kommunikasjon.

Formidling.

Forståelse.

Men i mangel av verktøy, så kan man se at den man føler så sterkt for glir bort i fra en, og så står man der ribbet tilbake, like langt, eller for den saks skyld, like kort.

Det hjelper ikke å skrike så høyt som man kan, selv om dette er det man til slutt føler for å gjøre, som om det er det eneste som står igjen, i mangel av de rette ord. Et skrik fylt av budskapet om at – ”ja du er den vakreste jeg vet om, og ja se meg, hør meg, forstå meg her jeg fortvilt står og skriker uten ord.”

Er ikke lykken da å finne en som man bare trenger å se på, så vet man? En som kun gjennom et kort flyktig blikk forteller alt man trenger å vite, der alt faller på sin rette plass, der det er kjærligheten som snakker sitt eget språk, utenforbi den virkelighet og verden og kloden vi mennesker bor på?

Så da eksisterer det virkelig et annet språk?

Kan vi kalle det for ”the language of love”, og kan vi putte inn ordet ”understanding” også?

”Jeg kan stryke på deg i uendelig tid, jeg er ren i mine hensikter overfor deg, jeg er øm som vannet er bløtt mot din sjel og ånd, og du svarer med samme mynt....”

Kliss klass, men jeg liker det, jeg trenger det, og jeg vil ha det! Klarer meg ikke uten det, ikke uten deg ved min side, der jeg faktisk dør om du ikke vil ha meg. Dø som om hjertet mitt blir svart på farge, slutter å slå, men kun eksisterer for å pumpe blodet rundt i kroppen min. En kropp som føles totalt uten verdi så lenge du ikke vil ha meg, ha den.

Jeg har levd lenge, lengre enn hva du vet,

Jeg har sett mange flyktige blikk, men sjelden har de vart, for blikkene har også vært fylt med frykt. En redsel fra tidligere erfaringer der livet har vært hardt, nådeløst, og ja, vondt.

Kjærligheten kan svi, brennmerke deg for all tid, så når du ligger på dødsleie, så feller man en tåre for den man aldri fikk. Like ved døden kan den ene være det eneste man tenker på, hvor all verdens liv ikke betyr noe som helst.

Så ligger man altså der og venter på at døden skal ta deg hjem, og så er det eneste man tenker på, det eneste som betydde noe i hele ditt lange liv, var denne personen du aldri nådde fram til, denne ene personen som aldri forsto hvor vakker du syntes vedkommende var.

Kan det beskrive hvor vakker jeg synes du er?

Nei, igjen synes jeg ikke at dette er godt nok.

Må jeg knuse en knytteneve i ansiktet ditt for å beskrive hvor vakker jeg synes du er? For igjen så leter jeg fortvilt etter en ”human feeling” som er sterk nok til å kunne beskrive hva jeg føler for deg. Nei – så klart min kjære, jeg har ikke tenkt å slå deg, men du vet...

Kanskje en slags form for aggresjon, der sinne som du vet kan føles sterkt, kanskje dette er det nærmeste jeg kommer til styrken av hva jeg synes om deg, hvor fin og hvor vakker jeg synes du er, kan dette forklare det for deg?

Kan dette nå inn i hjertet ditt, så du tror meg?

Burn in hell you motherfucker!

Nei vent, jeg elsker deg, jeg trenger deg, jeg vil ha deg, jeg klarer meg ikke uten deg, eller jo, det gjør jeg, men jeg vil ikke, kan ikke, ønsker ikke, for da vil jeg føle at jeg like godt kan dø!

Fuck!

Men ja, jeg synes du er virkelig vakker....

Det er som når jeg ser på deg, så ser jeg forbi...

Når jeg ser på deg, så føles det som om jeg ser noe ingen andre ser...

Når jeg ser på deg, så føler jeg at jeg føler noe ingen andre er i stand til å føle, fordi jeg mener at jeg er din ene, din rette, den du skal være med, fordi vi er ment for hverandre...

Og jada, gjør hva faen du vil med meg, kjør strøm i meg, kjør over meg med traktor, eller slit meg i hjel med tre lastebiler, seks lastebiler, ti lastebiler, eller så mange lastebiler du trenger, jeg klarer ikke å føle annerledes for det om.

For meg er du det vakreste som finnes!

Forstår du hva jeg sier her? Klarer du å fatte i det hele tatt rekkevidden, dybden i det jeg sier her til deg? Hva må jeg gjøre for at du skal forstå? Gi meg et svar på hva jeg skal gjøre, og jeg gjør det, for deg, for meg, og for oss!

Det beste med deg, er at du er deg!

Og mer enn det trenger du ikke å være.

Og alt jeg vet, er at jeg vil ha alt dette, og deg i 2010!

:)

Enklere kan det ikke bli - 301209

av Julian Ravn Iversen-Rockhard den 30. desember 2009 kl. 18:49

NEI
nei vil ikke
nei kan ikke
nei må ikke
nei skal ikke
nei trenger ikke
nei behøver ikke
nei ønsker ikke

JA
ja jeg vil
ja jeg kan
ja jeg må
ja jeg skal
ja jeg trenger
ja jeg behøver
ja jeg ønsker

NEI VET IKKE
nei vet ikke hva jeg vil
nei vet ikke hva jeg kan
nei vet ikke hva jeg må
nei vet ikke hva jeg skal
nei vet ikke hva jeg trenger
nei Vet ikke hva jeg behøver
nei vet ikke hva jeg ønsker

JA KANSKJE
ja kanskje jeg vil
ja kanskje jeg kan
ja kanskje jeg må
ja kanskje jeg skal
ja kanskje jeg trenger
ja kanskje jeg behøver
ja kanskje jeg ønsker

Trenger man mer? - 301209

av Julian Ravn Iversen-Rockhard den 30. desember 2009 kl. 18:18

Smil

smiler inn i munnen din
slik jeg elsker deg
som min elskede

Latter

vitner om godhet
sprer glede
som min venn

Stole på

som er trygghet
tillit
sikkert

Trofasthet

stødighet
utvilsomt
nødvendig

Trenger man mer?

1482 grader celsius - 241209

av Julian Ravn Iversen-Rockhard den 25. desember 2009 kl. 11:26

Du e hard som stål - mens eg e 1482 grader celsius
Vi leker stein saks og papir - der du e stein og eg e papir
Du e ild - og eg e vann
Du e som en mur der eg e en bulldozer
Du bærer frykt kor eg tilbyr trygghet
Du har is - og eg har varmen
Du e hånden kor eg bærer hansken

Eg bærer smerten der du svinger pisken
Eg blør og ser deg med kniven i din hånd
Du e syk der eg tilbyr å lege deg
Din bør tynger meg der eg deg bærer
På gullstol

Der eg tilbyr fritt leide gjennom vanskelig land og fjord
Der havet kveler deg sakte
Men ikkje sikkert
Der du hardt kjemper mot dine demoner
I drømmeland du plages og jaktes
Der du våkner i ditt mareritt
Og ser ondskap og fortvilelse

Eg trøster - og du gråter
Blod og usikkerhet
Strømmer på uten kontroll
Og du kjemper i mot
En kamp uten vinner
Men kun med tap
Der noen kamper ikkje skal kjempes
Men godtaes slik de e

For å se den lengsel som driver deg
Mot meg
I mine armer som havn
For skip uten kurs
I tåke og i storm
Før solen skinner
Atter en gang
I ditt hjerte
Slik du drømmer om

Og ti kniver i hjertet
Og med lygekryss
For deg sjøl
Og for meg
Som ser deg
Og føler deg
Alltid ønsker deg
Min kjærlighet og omsorg
Kun for deg
Og ingen andre
E ønsket i mitt land
Av evig troskap og kjærlighet

Som e sann
Til å tro på
Om tvilen så for akk en stund
Får rår
Stritter du i mot
Av frykt for det som e vondt
Ved å elske
Betingelsesløst
Der du er redd for å bli sviktet
Igjen

Skjør som tynn is
Som sprekker
Med mine steg
Av ømhet
Over din bunn
Av det du ikkje sier
Men som eg spiser av
Der sulten driver meg
I din retning

Og du tilbyr ingenting
For du har så mangt å gi
Der ditt fjell er høyt og vanskelig
Å klatre
Og å bestige
Med kanter og løse partier
Med ofre ved din begynnelse
Ved din slutt

Og du skriker
Men inni deg
Og kun eg kan høre deg
Og smaken av din duft
Som kun eg berører med mitt hjerte
Fylt av
Kun deg min kjære

Og galskapen har ingen ende
Men begynner i det små
Og får næring
Fra det som ikkje ønskes
Men som styrer deg
Mot din vilje
Mot stupet

I det din fornuft stopper deg
Men likevel kanskje for seint
Og kanskje ikkje
Sammen med meg
Vi finner den sti
Du søker
Som eg har gått

Og sammen tråkker vi ny vei
Mot oss
For oss to
Om du vil
For eg vil
Mer enn deg
Eller kanskje ikkje
Likevel
Der du vil
Og trenger
Men vet ikkje kordan
Mot det vi begge
Søker
Sårt og lenge ...

Gi meg 071209

av Julian Ravn Iversen-Rockhard den 7. desember 2009 kl. 17:11

Gi meg litt kjærlighet - og gi meg litt tro
Gi meg noen tegn - på at det kan bli oss to
Og ikkje vær alltid - så hard dum og ærlig
Men vær litt myk og god - og også litt kjærlig

Tål å vær nær meg - frykt ei meg
Slik at eg kan få være - snill med deg
La meg få stryke - og la meg få snakke
La meg få gi - og la meg få takke

Vær som du e - og ta meg nå inn
Eg vil ikkje stå utenfor - men vil inn i ditt sinn
Og nekt ei lengre - en beste venn - ja kem
For det er meg som deg ønsker - skal ta meg hjem

Orker ikkje lengre - å leve som en lasaron
I mitt kammer - kun igjen en eneste patron
Når løpet e tømt - og eg reiser min vei
E det i hvert fall en eg kjenner - som blir veldig lei

Og hvem er du? - 051209

av Julian Ravn Iversen-Rockhard den 5. desember 2009 kl. 11:23

Hvem som ikke tør å elske kan fortelle en som tør hva det vil si å elske? Hvem sine tanker tenker du, og hvem sine stier er det du går på? Hvem sine holdninger, fordommer og lover er det du kjemper så hardt for, og gjør det deg lykkelig?

Hvem som ikke tør satse kan fortelle en som tør hva det vil si å tape? Hvem sine valg tar du? Hvem sine beslutninger har du overtatt? Hvem sine tidligere erfaringer har du tatt som dine egne, hvor du nå eier selv den samme smerten, og gjør det deg lykkelig?

Hvem som kler seg i en annens drakt og personlighet kan fortelle en som ikke gjør det hva det vil si å gå sine egne veier med frihet, kjærlighet og lykke for seg selv og sine? Hvem sitt utseende har du kledd deg ut i? Hvem sine følelser, håp, og drømmer bærer du i deg? Hvem sitt ansikt uttad er det du bærer, og gjør det deg lykkelig?

Hvem som ikke tør drømme om fremtiden kan fortelle en drømmer om hva som er mulig å få til? Hvem sine begrensninger, sin smålighet, arroganse for andres ve og vel forfekter du ved å leve slik du gjør, og gjør det deg lykkelig?

Hvem er DU til å fortelle andre hvem de er, og hvem er DU til å fortelle andre hvordan de skal leve sine liv?

Eg elsker 051209

av Julian Ravn Iversen-Rockhard den 4. desember 2009 kl. 23:46

Eg elsker å høre deg si navnet mitt
Når du skriker det
Stønner det
Når du ber meg om noe med det
Du kan synge det
Eller kjefte på meg med det
Når du mumler det i søvne
Når du sier det når du er trist
Eller når du trenger hjelp
Når du sier god morgen med det
Eller sier god natt
Når du er full og sier det
Når du er dårlig dagen derpå og sier det
Når du skal lokke meg med noe med det
Eg elsker å høre deg si navnet mitt

Eg elsker munnen din
Leppene dine når de beveger seg
Når du lager trutmunn
Når du kysser meg
Når munnen - tennene dine biter i meg
Når du smaker på meg
Spiser meg
Eg elsker munnen din

Eg elsker huden din
Varmen
Du er myk og god
Øm og kjærlig
Glatt
Og du er veldig fin
Eg elsker huden din

Eg elsker lukten av deg
Som får meg svimmel
Sommerfugler i magen
Yr
Mine nesebor som memorerer deg
Vil huske deg
Savner deg
Vil ha mer av deg
Får aldri nok av deg
Eg elsker lukten av deg

Eg elsker håret ditt
Som erter meg
Pirrer meg
Synes du er vakker
Som bølger seg nedover ryggen din
Som englehår
Som kler deg
Når eg børster deg
Eg elsker håret ditt

Eg elsker magen din
Bare min
Ingen andres
Bare min
Min
Min
Og
Min
Myk
Deilig
Perfekt
Og igjen
Bare min
Eg elsker magen din

Eg elsker øynene dine
Som skinner
Og glitrer
Som ler og gråter
Med sine hemmeligheter
Og gåter
Når de ser på meg
Studerer meg
Elsker meg
Vil ha meg
Når de begjærer og nyter meg
Eg elsker øynene dine

Eg elsker dine hender
Som stryker på meg
Som holder hånden min
Fingrene dine
Klør meg
Skraper meg
Holder i meg
Nekter å slippe taket i meg
Vil ha meg
Som gleder meg
Trøster meg
Støtter meg
Eg elsker dine hender

Eg elsker å høre deg si navnet mitt
Eg elsker munnen din
Eg elsker huden din
Eg elsker lukten av deg
Eg elsker håret ditt
Eg elsker magen din
Eg elsker øynene dine
Eg elsker dine hender
Og eg elsker deg

Nok e nok 021209

av Julian Ravn Iversen-Rockhard den 2. desember 2009 kl. 21:05

Med svik over lik
Med smerte uten hjerte
Et smil som en løgn
Døgn etter døgn

Et spill uten glede
Og ka gjør du med det
Du kaver kun for deg sjøl
I ditt egoistiske søl

Du sviker og liker
Både gutter og piker
Med tenner som biter
Over de som no sliter

Du e ikkje snill
Med ditt maskeradespill
Så liten og så trøtt
Alt i deg så dødt

Og falsk skal du stå
Og måtte du forgå
Med flammer og pine
Uten elskerne dine

For du e kun stygg
Og skal aldri bli trygg
Så derfor en forbannelse du no skal få
Måtte du brenne i helvete for å forstå

For alt eg deg ga
For å gjøre deg glad
Men aldri nok for deg
Du var aldri fornøyd med meg

For du e for godt vant
Tåler ikkje det som e sant
En feiging som skygger av sted
Så du vil aldri finne fred

Men nok e nok ja eg skal gå
Og finne den kjærlighet som eg kan få
Hos andre som vet å sette pris på en som e god
Som betaler dette med å være meg tro

The Mask 011209

av Julian Ravn Iversen-Rockhard den 1. desember 2009 kl. 20:59

So strong but still so small
So confident but I know it all
That your mask is just a tiny little game
That gave you the person you at last became

You’re so cool
But still feel like a fool
Hidden as you lied
About those experiences - that keeps you tied

Up in dreams and straight back to hell
Not to worry I see – your eyes that can tell
Who you are - as you reach for the sun
No need to hide anymore – no need to run

Cause I can indeed
Give you what you need
You just surrender and come my way
You just listen to what I have to say

For better days and love for you
I’ll show you the way and help you too
And take away those blury eyes
And speak the truth no more disguise

I’ll kiss you and hold you - and remove your tear
Don’t you worry my dear – no more fear
I see the one that screams for freedom – you need to be free
You can fool em’ all – but not me

You can smile and laugh - and be so fine
But I know that you’re a soulmate of mine

Nattdikt 301109

av Julian Ravn Iversen-Rockhard den 30. november 2009 kl. 12:43

Eg takker dere engler som våker over meg
Som passer på meg for hvert et lite steg
Så led meg så inderlig vel inn på den rette sti
Selv om eg er redd - og det er meg som vil få svi

Vis meg gjerne lyset og veien eg må gå
Og støtt meg hardt og lenge - hjelp meg å forstå
All den lidelse for kjærlighet som alle ønsker seg
Først til alle de andre - og aller sist til meg

Bruk meg i din tjeneste for eg e uten verdi
Og legg dine ord i min munn slik at eg kan si
Ka dere mennesker ønsker å få fra livets bunn
La meg få bli det som faller - fra englers sanne munn

Der røsten som basuner vil vekke de levende, de døde og din sjel
Der min viten og kjærlighet vil gjøre deg komplett og hel
La mine armer tilby deg en havn å sove i
Der du er trygg for alltid - for evig tid

For eg e alt og intet med mindre du vil ha
En vakker liten engel som gjør deg bare glad
For du skal ikkje frykte en slik en sånn som meg
Som dalte ned på jorden - kun for å passe på deg

Så nekt ei mye lengre for hva som kun skal tilhøre deg
For eg e født på jorden - for det er meningen - at det skal bli meg og deg

Hva er ekte venner?

av Julian Ravn Iversen-Rockhard den 28. november 2009 kl. 12:15

Hva er ekte venner?
Av: Julian Ravn Iversen-Rockhard
Dato: 28.11.2009
Web: http://www.julianiversen.com/

Det er så mange mennesker i dag som ikke er frie.

De tror at de er frie, de sier at de er frie, men dette er ikke riktig slik jeg ser det. Det er så mange mennesker som i dag lever sine liv ut i fra hva andre mener, føler og synes du skal gjøre og ikke gjøre. Det er en kollektiv hengemyr der alle drar hverandre ned. En hengemyr der kjærligheten, friheten, lykke og glede blir fraværende på grunn av alle begrensninger som settes for hverandre.

Mange mennesker lever sine liv etter de holdninger, eller rettere sagt de fordommer som man blir opplært fra fødselen av å tro er det rette. På denne måten blir det vanskelig å skille seg ut, og kun de sterke tåler å gå i mot strømmen, og disse opplever ofte da en berikelse av livet som de andre ikke en gang klarer å forestille seg eksisterer.

Ja til mangfold skrikes det om, men med en gang noen prøver å skape litt forandring, litt farge i tilværelsen, kjempe for sin egenart og identitet, kjempe for å leve livet sitt slik man selv vil, og da kanskje på en måte som ikke er ”allment akseptert”, ja da kommer alle disse fordomsfulle menneskene med sin eder og galle, med sine sorte hjerter, og gjør alt de kan for å ødelegge for deg.

Hvor gode er de da som mennesker, hvor gode venner er de da?

Misunnelsen rår.

Mennesker som lever sine liv i denne hengemyr-tilværelsen skulle gjerne ønske de selv kunne få denne kjærligheten og lykken som de som tør å gå egne veier opplever, men de er ikke sterke nok til å få oppleve dette fordi de er for opptatte av hva andre skal si, og slik sett er de fengslet mentalt sett.

Da gjør de også alt for å holde også andre nede, og spesielt dem som tør å stå i mot et opplært system som ofte i bunn og grunn gjør oss mennesker ulykkelige, ikke frie, og som ergo nekter oss mennesker ofte en bedre livskvalitet basert på hva en selv føler og mener en trenger for å bli lykkelig, og ikke ut i fra hva ”samfunnet og hva andre mener du skal gjøre, hvordan du skal leve ditt liv”.

Så lenge man ikke skader andre, holder seg innenfor loven så burde det strengt tatt være totalt likegyldig hva man gjør, så lenge man er lykkelig, og så lenge det er dette man selv ønsker å gjøre for å bli mest mulig fornøyd med seg selv og fornøyd med livet sitt.

Mennesker som ikke forstår, eller som prøver å fraråde deg fra å gå dine egne veier er vel da strengt tatt ikke gode venner, men mennesker som ønsker å holde deg nede på et nivå, i en verden hvor de selv befinner seg?

De er slaver av sitt eget system, og evner ikke å være glad på dine vegne, men begynner å moralisere ut i fra indoktrinerte fordommer på hva som er tillatt og ikke tillatt å gjøre.

Har du venner som KUN er opptatte av at du er lykkelig, eller har du ”venner” som holder deg nede, såkalte ”venner” som begrenser deg ut i fra sine egne begrensninger, som ikke er sterke nok til å støtte deg mot hva andre måtte mene annerledes?

”Venner” som selv er små og ynkelige, og som dermed ikke støtter deg uselvisk, men vil du skal ha det like miserabelt som dem selv, og som ønsker at også du skal leve ditt liv etter samfunnets oppfatninger av hva som er ”lov og ikke lov”, og ergo også da så og si krever at du skal gi avkall på det du selv føler er det rette for deg, men vil du skal leve ditt liv på det som er rett for ”de andre”.

Har du venner som er hundre prosent lojale mot deg og dine valg, som er rene i sine hjerter når det kommer til å gi deg den støtten, forståelsen for dine valg ofte på tvers av sine egne holdninger og fordommer, som støtter deg uansett så lenge du bare er lykkelig?

Eller har du ”venner” som kun elsker deg til en viss grad, til et visst punkt, før janteloven, før samfunnets såkalte moralske lover og formaninger slår inn, og som dermed svikter deg?

”Venner” som ikke er sterke nok selv til å beskytte deg mot de andre, sterke nok til å ville kjempe for deg, kjempe for dine valg, beskytte deg, støtte deg, men som sviker deg før eller siden når presset fra omverden blir for sterkt?

I min verden skal nemlig venner støtte deg i dine valg, kjempe for din sak, og skjerme deg fra de andre som vil ta i fra deg det du selv føler du trenger fra livet for å bli, være lykkelig.

Venner skal ikke snakke eller tenke ut i fra hva de selv mener og føler, eller ut i fra hva andre der ute i verden mener og føler, men holde seg til hva DU forteller dine venner hva DU mener og føler er det rette for DEG.

Vel så lenge dette ikke skader andre, eller man bryter norske lover vel og merke. Venner skal høre og vise forståelse og toleranse for at du kan velge annerledes hvis det er dette du selv føler er det rette for DEG å gjøre.

De skal være der for DEG, ikke for seg selv, eller for andre.

Det er vel først da man kan bruke ordet venner? Det er vel disse menneskene man skal ha i livet sitt, og videre kaste de andre ut fra livet sitt, de som ikke er ekte venner, men som kun er der for deg basert på deres egne holdninger og fordommer, og som i praksis da ønsker å styre og kontrollere deg, og som ergo da i bunn og grunn gir faen i hva du selv føler og mener, men ønsker at du skal leve ditt liv slik de selv gjør?

Mennesker som i bunn og grunn, i tanke og i praksis, faktisk ikke ønsker deg alt godt her i livet, mennesker som egentlig gir faen i det du selv forteller du trenger for å være lykkelig, mennesker som sier de hører på deg, men som likevel ikke gjør det der de så og si krever at du skal gi avkall på dine egne ønsker og valg basert på hva de selv mener er det rette, og som ergo da er noen arrogante jævler som ikke bryr seg en døyt om din lykke, men kun bryr seg ut i fra hva de selv mener du bør gjøre.

Såkalte ”venner” som kun er dine venner så lenge du gjør det de vil du skal gjøre, og som kjemper i mot deg når du vil velge annerledes. Hvor stort er da dette såkalte vennskapet?

Hvor stor er da kjærligheten overfor deg som venn og menneske?

Selv ønsker jeg å vise meg stor nok til å akseptere mine venners valg til tross for at de kanskje bryter med mine egne meninger. Hvem er jeg til å dømme? Hvem er jeg til å bestemme hvordan andre mennesker, mine venner skal leve sine liv? Hvilken rett har jeg til annet enn å kjempe for mine venners valg her i livet så lenge det er dette som skal til for at mine venner skal få det best mulig her i livet?

Skal ikke jeg stå ved min venns side i tykt og tynt uansett hvilke valg min venn tar så lenge det ikke skader andre, eller bryter med de norske lover? Skal ikke jeg som venn kun være opptatt av min venns lykke, og skyve min venn foran meg selv, der jeg ydmyk skal støtte og ikke bryte ned?

Skal ikke jeg som venn kjempe for mine venners valg, og gjøre alt jeg kan i min makt for at mine venner skal nå de mål min venn ytrer ønsker om å nå? Til tross for at dette kanskje kommer i konflikt med holdninger og fordommer andre der ute i verden kanskje skulle ha?

Er det ikke dette som er et vennskap der alt annet er falskt, uriktig, og ikke minst nedbrytende for mine venners muligheter til å oppnå for eksempel lykke og kjærlighet her i livet? Skal ikke jeg som ekte venn være den siste av alle som går i mot mine venners ønsker og valg her i livet?

Vennskap handler vel om forståelse, toleranse, ydmykhet, og ikke minst om å ha et stort nok hjerte til å kunne akseptere venners annerledeshet der mine venners valg og ønsker skal stå i fokus, der jeg selv kommer i andre rekke?

Hun 191109

av Julian Ravn Iversen-Rockhard den 20. november 2009 kl. 08:55

Hun er luften jeg puster inn
Tankene og drømmene mine
Hun er mitt håp for fremtiden
Den som visker bort gamle spor

Hun er min latter og glede
Min styrke, min kraft
Hun er den som gir liv, og trøst jeg trenger
Min ene og alene

Hun, og ingen andre
Bare hun
Hun er den jeg tenker og føler
Hvor intet annet betyr noe

For evig tid

Nattadikt 171109

av Julian Ravn Iversen-Rockhard den 20. november 2009 kl. 08:54

På en seng av villblomster vil eg at du skal legge ditt hode mens eg stryker ditt hår
Der eg prøver å gjøre deg trygg for den omsorg og kjærlighet som du av meg får

Du må ikkje være så redd for å være med meg
For eg vil ikkje såre deg, eller prøve å forandre deg

Eg vet ka du tenker når ting blir seriøst til slutt
Der du ofte kan føle at det meste blir brutt

At de tanker du før hadde med han siste som du elsket
Såret og var stygg med deg der du nekter deg sjøl å bli forelsket

Det e ingen som sier at du skal føle noe mer
Men vit min lille kjære at eg deg ser

Av grunner som dette vil eg kun være med deg
Og du gjør meg til verdens lykkeligste om du vil være med meg

Tid e noe vi begge to kan behøve
Om du bare kunne tenke deg å prøve

Å ha meg slik som du har meg akkurat i dag
Uten å tenke noe mer på det i vårt felles velbehag

Eg synes å føle at du ikkje helt tror på ka eg sier
At du tror eg har saker og ting der eg for deg tier

Men eg for deg e som en åpen bok der eg vil at du skal forstå
At for meg e det ingen andre eg heller ville ønske eg kunne få

For når du så min kjære pus maler som katten
Vil for alltid mine tanker for deg være der hele natten

Der min ånd og min sjel kun tilhører for alltid deg
Der eg har et håp for deg og meg

Sov søtt og lenge min kjære prinsesse min eneste dronning du e
Sov søtt og deilig min kjære så vil du en dag se

At eg faktisk e glad i deg...

2day, and for the rest of this weekend

av Julian Ravn Iversen-Rockhard den 20. november 2009 kl. 08:56

” 2day, and for the rest of this weekend I'm gonna disappear into the world of comfort and joy, submit and offer myself and be just a little boy, live life to the end with a special one that do care, and make myself screamin’ - for you, for you, my dear...”

We said

av Julian Ravn Iversen-Rockhard den 20. november 2009 kl. 08:56

I said: Te Quiero
She said: Yo También

Jomfrublod

av Julian Ravn Iversen-Rockhard den 20. november 2009 kl. 08:56

som en grådig ulv ute i fjellet går gråbein, og gnisser tenner mot jomfrublod
der hun puster sine dråper, og brenner for dem begge to

med sin ungdom hun frister, og savner sin ulv, og stryker hans pels som er grå
der hun stille vil skrike om natten av alt hun kan få

og hans klør og tenner som vil endelig rive henne opp
til hun ynker og bærer seg der hun sier – ikkje stopp

fortær meg, ja spis meg, for jeg er kun min ulv sin kjæreste nå
der jeg både trenger, og ønsker alt som jeg av ulven min kan få

Blomst

av Julian Ravn Iversen-Rockhard den 20. november 2009 kl. 08:57

eg drikker av din sjel slik syndens pøl vasker over oss
eg spiser av din sårbarhet der eg ser deg som den du e, kun min
ditt blod som fosser gjennom dine årer
der du griper fast i meg som en klo av savn der eg e, kun din

ditt skrik som gjør meg så uendelig glad
din hud og lukt som fyller meg opp
og smaken av deg som tilfredstiller min munn
der du naken ligger åpen for meg

du inviterer - og eg kommer
der du ber - kor eg gir
både hardt og så mykt
min dronning du e

fra din pute fylles mine nesebor av lukten fra deg
kor eg savner deg dypt og inderlig
og lengter etter å se deg
kor eg e en konge stor

eg griper etter deg i løse luften
og trekker deg inntil meg
for å våkne aleine om natten
kor eg deg ber

om å komme til din herre
slik slavene lever
med bøyd hode der du trenger
alltid noe mer

ditt smil og din trillende latter
som løper fra din munn
dine øyne som diamanter
og din hud glatt som silke

din tunge som lekent pirrer meg
til steder eg ikkje visste fantes
kor eg ydmykt takker for
å få være med deg

du snur deg og eg lar pisken
fortelle deg kor glad eg e blitt i deg
og mine ord som skyller over deg
som farger fra regnbuen kor ingen skinner så sterkt som deg

for så sterkt begjærer eg deg
at eg går i oppløsning der gråten
tar meg der eg
trenger å være, hos deg